For noen dager siden ble Marius Formoe kontaktet av en nysgjerrig psykologistudent som kontaktet ham fordi hun reagerte på manglende epilepsiinnhold i sitt pensum. I dag hadde Marius gleden av å møte henne og de fikk en virkelig hyggelig, men også oppsiktsvekkende samtale.
I løpet av samtalen kom det dessverre frem at epilepsiinnholdet i psykologistudiene er lite dekkende. Lite skrives det om anfallstyper, medisinering, behandlingsalternativer, bivirkninger fra medisiner, etc
Når man vet at epilepsi er den vanligste nevrologiske diagnosen vi har, er det trist å se at det videreføres så lite kunnskap rundt alle omstendighetene som epilepsi kan føre med seg. Det at man i tillegg har så lite fokus på denne diagnosen i utdannelser som lærerutdannelelsene våre, sosionomstudiene, sykepleiestudiene, politi mf.
I Norge har vi ca 40 000 rammede, og ca 400 000 nordmenn vil få minst epileptisk anfall i løpet av livet. Dette viser at behovet for epilepsiforedrag, bok og mediefremstøt vil være viktig i lang tid fremover.
Det positive med dette møtet er likevel nysgjerrigheten og iveren denne hyggelige studenten viste rundt epilepsi. Det viser at det er håp for at man fremover kan få inn mer epilepsikunnskap til viktige instanser og bidra til gjerne tabu rundt epilepsi.